Knesmerter
Det finnes flere ulike årsaker til smerter i knærne. Enkelte smertetilstander skyldes nødvendigvis heller ikke direkte kneleddsproblemer, men kan oppstå som resultat av feilfunksjoner i fx fot, hofte eller rygg. Både bløtvev og bein kan skape smerter. Noen vanlige smertetilstander i kneet er løperkne, hopperkne og artrose.
Løperkne
Iliotibialbåndet (løper langs låret fra tibia til bekkenbenet) kan irriteres mot lårbenets utside som kan føre til smerter. Ved akutte tilstander kan det oppstå betennelse i området, men ved kroniske tilstander er betennelse sjelden påviselig. Skademekanismen er ofte en langvarig svikt eller overbelastning av muskelens senefeste, som forårsaker endring i vevet. Oftest er smertene lokalisert til utsiden av kneleddet pga overanstrengelse kombinert med økt friksjon i området. Økt friksjon i området på utsiden av kneet, kan noen ganger skyldes feilfunksjon i fx. hofte eller ankel.
Ved løperkne oppleves smerter på utsiden av kneleddet som kan stråle oppover eller nedover. Smertene kommer etter at utøveren for eksempel har løpt en viss distanse og øker i intensitet til treningsøkten avbrytes. Ved hvile forsvinner smertene, men kommer tilbake når treningen fortsetter. Å gå i oppoverbakke eller opp trapper kan være smertefullt.
Valg av behandling for kronisk løperkne er manuell funksjonsoptimalisering av tilstøtende feilfunksjoner. Dersom behandlingen ikke fører frem, kan man prøve trykkbølgeterapi. I sluttfasen av behandlingen kan eksentrisk trening og tøying startes i rehabiliteringsøyemed.
Jumpers knee
(Tendinitis Ligamentum Patellae, Jumpers kne) er delvis ruptur eller overbelastning av kneskålsenen (patellasenen), som kan føre til betennelse eller skade på senen som kan forårsake smerte. Skaden er vanlig hos de som driver mye med sport da det er omfattende belastninger på senen. I verste fall svulmer hele leddbåndet og blir veldig tykt, fast og ømt. Forskning har vist at de fleste som får smerter i jumper’s kneet ikke har aktiv betennelse i området.
Ved jumper’s kne oppleves smerte og ømhet over nedre del av kneskålen som forverres ved aktivitet, og etter fortsatt hard trening vedvarer smertene også i hvile. Ømheten kan være begrenset og smerten er mer tydelig når det påføres trykk på den øvre delen av kneskålen når benet er forlenget. Den øvre delen av kneskålen kan også være hoven.
Valg av behandling for kronisk jumper’s kne er manuell funksjonsoptimalisering av tilstøtende feilfunksjoner og trening. Vi anbefaler eksentrisk trening og tøying for rehabiliterende og forebyggende formål. Trykkbølgebehandling kan også anbefales.
Artrose
Ved slitasjegikt endres brusken i leddet og tynnes ut. Dette fører til økt belastning på det underliggende beinvevet, noe som resulterer i smerte. Vanlige symptomer er smerter i begynnelsen av anstrengelsen som kan lette etter en stund og så komme tilbake igjen.
Behandlingen har som mål å øke bevegelighet og styrke i kneet. Både gjennom kiropraktisk leddbehandling og styrketrening.
Det finnes en rekke andre knesmerter, enn nevnte eksempler ovenfor. De fleste kneleddslidelser vil normalt kunne diagnostiseres relativt kjapt i klinikken. Klinikken avgjør om det foreligger ytterligere indikasjon for bildediagnostikk. Behandling av knær tilrettelegges hurtig i vårt tverrfaglige team og pasienten veiledes trygt til nødvendig egeninnsats for best mulig resultat. Behandling av andre områder på kroppen, så som fot, hofte, rygg og bekken, kan være avgjørende for et godt fungerende kne. Vi undersøker uansett alltid hele deg for å finne optimal behandlingsstrategi.