Hodepine

Hodepine skyldes sjelden en alvorlig grunnsykdom, men alvorlig og vedvarende hodepine bør alltid tas på alvor. Dette gjelder spesielt barn og personer som plutselig eller gradvis får hodepine uten noen gang å ha hatt problemer før.

Vanlige symptomer

Hodepine følges ofte av andre symptomer som ørhet, kvalme, tretthet, øresus, mangel på energi og konsentrasjonsvansker. Tilbakevendende hodepine vil på sikt påvirke humøret. Mange blir irriterte, deprimerte og/eller sløve.
Hodepine, som all annen smerte, er en melding om at noe kan være galt. Kilden til smertene er ofte nedsatt funksjon i muskler og ledd i nakken. En og samme pasient kan ha flere typer hodepine. Disse kan overlappe eller ligne på hverandre. Det kan for eksempel starte med en spenningshodepine utløst av en hard fysisk eller psykisk belastning. Hvis smertene får fortsette, kan nakkehodepine være neste steg, som også kan utløse migrene. Et annet eksempel er pasienten med alvorlig spenningshodepine, som senere utvikler kronisk legemiddelindusert hodepine. Se forklaring nedenfor.

Spenningshodepine

Smerten kjennes på begge sider av hodet. Smertene begynner ofte som muskelspenninger i nakke, skulder og/eller kjeve som sprer seg til bakhodet og fremover til pannen. Føles ofte som et stramt band. Det er vanligvis ingen kvalme eller advarsel.

Årsaken er vanligvis låsing i nakkeleddene, som kan forverres ved unaturlige nakkestillinger eller nakkebevegelser. Mesteparten av tiden er hodepinen på den ene siden og forveksles ofte med migrene. Nakkehodepine kan gi lett overfølsomhet for lys og lyd, men ikke på langt nær så uttalt som ved migrene. Det kan også gi nakkesmerter og stramme muskler i øvre del av nakken.

Nakkehodepine, også kalt Cervikogen hodepine

Årsaken er vanligvis låsing i nakkeleddene, som kan forverres ved unaturlige nakkestillinger eller nakkebevegelser. Mesteparten av tiden er hodepinen på den ene siden og forveksles ofte med migrene. Nakkehodepine kan gi lett overfølsomhet for lys og lyd, men ikke på langt nær så uttalt som ved migrene. Det kan også gi nakkesmerter og stramme muskler i øvre del av nakken.

Migrene

Migrene skiller seg klart fra andre typer hodepine og kan inndeles i klassisk og vanlig migrene. Klassisk migrene har karakteriske forvarsler før smertene inntreffer som kalles for aura, mens ved vanlig migrene er det ingen aura. Det er viktig å ikke glemme at migrenepasienten også kan ha andre typer hodepine i tillegg til migrenen.

Migrene starter ofte med karakteristiske synsforstyrrelser som flimring, prikker eller lysglimt. Smerten føles pulserende og vanligvis bare på den ene siden av hodet. Vanligvis er smertene intense og forverres ved anstrengelse. Kvalme og overfølsomhet for lys og lyd er en del av bildet, derfor foretrekker pasienten å være på et stille, kaldt og mørkt rom under anfall.
Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder hva migrene egentlig skyldes, men en har i dag nok kunnskap til å si at migrene skyldes en komplisert kombinasjon av arvelige forhold, en rekke indre faktorer i kroppen, samt ytre faktorer i miljøet.

Vanlige årsaker til indusert hodepine

  • Langvarig og intensiv bruk av smertestillende medisiner er en av de vanligste årsakene til kronisk hodepine (medisinsk indusert hodepine).
  • Feilfunksjon i muskler og ledd i nakken.
  • Hode- og nakkeskader (forårsaket blant annet av whiplash-bevegelser)
  • Spenninger i kjevene og dårlig bitt
  • Stress
  • Bivirkninger av legemidler
  • Personer med migrene har en arvelig overfølsomhet i nervesystemet
  • Menstruasjon og andre hormonelle forandringer, spesielt hos de med migrene
  • Hjernerystelser
  • Dårlig søvnmønster
  • Høyt blodtrykk

Behandling

Mange hodepinepasienter har stor nytte av kiropraktisk behandling. Ved valg av behandlingsstrategi legger terapeuten stor vekt på pasienten som helhet. Samarbeid mellom ulike terapeuter kan være gunstig. Kiropraktoren bruker en rekke ulike metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem og dermed redusere smerte. Hendene brukes hovedsakelig i behandlingen.
For pasienter med kronisk hodepine kan regelmessige oppfølgingsbehandlinger være et bedre og sikrere behandlingsalternativ enn langvarig bruk av smertestillende.

Dette kan du gjøre selv:

  • Tilstrebe en sunn og regelmessig livsstil (biorytme)
  • Søk velvære og unngå stress i hverdagen
  • Hold deg i god fysisk form
  • Bruker du smertestillende jevnlig bør du gradvis prøve å stoppe dette i en periode (noen uker).
  • Har du medisinutløst hodepine vil du merke at du blir bedre etter hvert.